Hysing hadde studert medisin, men aldri fullført studiet. Han ble opprinnelig ansatt som konservator¹ ved museet, og hans oppgave var å vise besøkende rundt i museet til museets faste åpningstider. Sommertid hadde museet åpent to timer to dager i uken, vinterstid bare en dag i uken. Fra starten av var det bare museets medlemmer og "fremmede" som hadde adgang til muset, mens byens borgere i alminnelighet ikke hadde tilgang.

Fra 1854 fungerte Hysing i hovedsak som bibliotekar.³ Han beskrives av Brunchorst som elskverdigheten selv, til tross for at han var plaget med helsen og en "ubarmhjertig hoste".